Ti dikt om gråstein

1)
Som gråstein i Mjøsa
blir du våt.
Som gråstein i havet
har du salt i maten.

 

2)
Gråsteinen rulla forbi kirkegården,
kikka på sirlig uthogde støtter
i granitt og marmor,
og sa:
Jævla jåler.

 

3)
Gråsteinen lå i ei fjellside,
år etter år,
tiår etter tiår,
hundreår etter hundreår,
millennium etter millennium,
helt til den raste ut,
sammen med slekt og venner,
i alle aldre og størrelser,
og sperra veien,
i protest.
4)
En gråstein ble malt
gul og svart,
mens maleren sang:
Heia Raufoss!

 

5)
Gråsteinen ble erklært uønsket,
der den lå midt på jordet,
eksponert for sollys for første gang.
Grav meg ned i en grav for andre,
sa den.

 

6)
Gråsteinen så seg i speilet,
lurte på om
den bare var grå stein,
eller gråstein.
Det vil sminka vise,
tenkte den.
7)
Som gråstein har jeg mange venner,
i fjæra, på jorder og i steinrøyser.
Felles for oss alle er
at vi ikke blir til gull.

 

8)
De fleste rister ruster,
de fleste rister rusta av seg,
gråsteinen ruster ei.
Gråsteinen lider kun
når den får pukkverk
9)
I denne tid,
da evig ungdom er alles mål,
synes jeg det greit å være gråstein,
jeg forvitrer ikke.

 

10)
Som bergart betrakta,
er jeg solid,
og ikke alltid grå,
for jeg kan pynte meg med lav og mose,
når jeg skal bort.

Skribent: Tor Amundsen

Pensjonert lærer. Aktivt, praktiserende hjerte/karpasient. Har en Shiba som er erklært reseptfri hjertemedisin av spesialister på Rikshospitalet, og går sjelden noen steder uten kamera.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *