Åssen får du tida til å gå da? spør folk. Særlig pensjonister får det spørsmålet, og jeg er jo pensjonist.

For det første gjør jeg ingenting for å få tida til å gå. Den rusler i vei av seg sjøl, og plutselig er klokka åtte en dag i ei uke i en måned et eller annet år. Kort sagt, jeg skjønner ikke hvorfor folk skal bry seg om hvordan jeg får tida til å gå. Ingen har noe med det.

En annen ting er at jeg ikke aner hvordan jeg skal få tida til å gå, like lite som jeg aner hvordan jeg skal stoppe den. Ikke holder jeg orden på tida heller, den passer seg sjøl. Noen sier de skulle ønske tida stoppa. Da blir jo livet som et stillbilde, og snaut det. Skjer ingenting.

De sier at får du deg en hobby går tida fortere. Derfor har jeg ikke noen altoppslukende hobby. Ingen vil vel at tida skal gå fortere. Noen ganger kan det virke som tida går sakte, men det er helst når man gleder seg til noe. For eksempel da jeg skulle på konsert med Kari Bremnes.

Da synes jeg tida gikk sakte, særlig den halvtimen vi satt og ventet på at det skulle begynne. Men det var inne i huet vårt. Tida er vel sånn noenlunde konstant. Noenlunde ja.  Fordi tida er litt unøyaktig må vi legge på en dag i februar hvert fjerde år da.

Da det begynte, var det plutselig over. Ikke fordi Kari Bremnes spilte en kort konsert, men antagelig fordi vi koste oss så veldig. Da kan det virke som om tida går fort, mens kjøreturen tilbake fra Lillehammer virka lang. Det på grunn av kjedsomhet.

Konklusjonen blir da at man ikke skal kose seg så mye. Da kan det framstå som om tida går fortere enn den egentlig gjør nemlig.

En gang stoppet tida for meg. Det står jo i mange dødsannonser at vedkommende «gikk ut av tiden». Jeg gikk ut av tida, men jeg ble ikke borte så lenge. Har vel et kvarter der som ble omtrent som å vente på noe godt. Og godt var det, å komme tilbake altså. Den venter jo ikke forgjeves som venter på noe godt.

De andre som var der merka det ikke slik. For dem gikk tida sikkert som vanlig sjøl om de sikkert mente det hasta med å få meg tilbake inn i tida.

Tenk på Jesus. Han døde, sto opp på den tredje dag. Så nølte han lenge før han for til himmels. Ikke er vi sikre på når det var heller. Kristi himmelfart er ikke på samme dato år for år, men det er jo ikke påsken heller for den del. Det betyr at noen må ha rota med å holde orden på tida, som det heter.

Jeg gjorde unna hele greia på tre kvarter. Død, oppstandelse og himmelfart (juksa med helikopter). Forskjellen på han og meg er at jeg kom tilbake. Han har folk venta på i snart 2000 år. Spørs om de er lurt. For 2000 år er lang tid, tid som har gått like fort hele tida, sjøl om venting kan forekomme langdrygt da.

Derfor er hobbyen min rett og slett å leve. Da går tida som den skal. Stødig mot et eller annet.