Siden det er elgjakttid kom jeg på at det året det var kålrot i åkeren her, var det veldig mye elg her etter innhøstinga var over. Det var mye som lå igjen.
En periode følte vi at vi levde i en eim av røtin kålrot og æljfis. Det inspirerte meg til å skrive teksten under bildet, som forøvrig er fra den gangen.

Det skjer både hverdag og helg

Rett utafor vindu går det tre elg

De kommer om kvelden for å ete

kålrot i åkeren, de slipper å lete.

Når dagen våkner og lyset slås på

Må’n Balder og jeg ut for å gå

Elgene skvetter og legger på sprang

Moroa er over for denne gang.

Elgene sjøl er fullstendig tause.

De trenger vel noen timers pause,

hvile litt ut etter å ha spist ei hel natt

gjemme seg ei stund så de ikke blir tatt.

For tida blir elgen faktisk ofte jaget,

av bevæpnede menn og kvinner plaget.

Livet blir slik at de spiser om natta,

da holder jegern seg endelig på matta.

En elg blir jaget som jeg og som du

jaget av eksperter på grønnsak og ku.

“Spiser du ikke som vi sier hver helg.

Ender du i en åker med kålrot, som elg.”

Da sier jeg til de såkalte eksperter:

“Når elgen står der i åker’n og fjerter,

kommer det mer fornuft fra dens ende,

enn alle de råd du ønsker å sende.